Kultur- og likestillingsdepartementet har invitert litteratursektoren og andre relevante aktører til å komme med skriftlige innspill til en leselyststrategi for voksne. De har stilt store spørsmål om bakgrunnen for at folk ikke leser mer, og hva man kan gjøre for å øke lesekompetansen i befolkningen. Her er Litteraturhuset i Bergen sitt høringsinnspill.

‍

1. Hva er de største utfordringene knyttet til voksnes leselyst i dag? Hva er årsaker til at noen leser mye, mens andre leser lite eller ingenting?

Den største utfordringen er at altfor mange ikke kan orientere seg i samfunnet, at informasjonsstrømmen kan oppleves stor og uoversiktlig. Dette virker å gi en svekket evne til konsentrasjon. I tillegg er vi blitt avhengige av elektronikk. I et beredskapsperspektiv, der ett av flere mulige scenarioer er bortfall av strøm i dagevis, vil f.eks. å kunne lese viktig informasjon være avgjørende.

At noen leser mye, andre lite, henger fremdeles, dessverre, sammen med hvilken kultur og tradisjon en vokser opp i. Dersom man har god tilgang på litteratur i oppveksten og dersom det blir lest mye hjemme, og man blir lest for som barn, legger dette et i utgangspunktet godt grunnlag for både lesekompetanse og leselyst. Skolen spiller også en helt avgjørende rolle i kampen for å utjevne slike skiller og forskjeller.

Man kan også argumentere for at man får nødvendig informasjonen om samfunnet gjennom det visuelle, gjennom lyd, gjennom små filmer, reels. Men hvorfor skal man kaste på båten den grunnleggende menneskelige egenskapen lesing faktisk er? Vi kaller middelalderen for den mørke tidsalderen, blant annet fordi folk ikke kunne lese. Det å lese var kun for de få, for eliten. Det finnes få skriftlige kilder.

Å lese og å skrive handler om å bevare språket, vår kultur, vårt samfunn og demokrati.

At leseevne og -frekvens går ned i samfunnet, er et sammensatt problem, og derfor er det mange og ulike løsninger for å vekke til live leselyst. Dersom vi destruerer alle telefoner med internettilgang er nok mye av problemet løst. Men det er kanskje for kontroversielt?

Hvem ønsker man å nå med denne strategien? Her er noen forslag:

De som nesten er analfabeter og har lav lesekompetanse, og dermed har lavere mulighet til å delta i samfunnet

De som ikke har lest en bok på mange år, fordi de heller ser på telefonen

De som ikke leser like mye som før, fordi de heller ser på telefonen

De som leser mye og ønsker et fellesskap rundt lesingen

Her er det overlappende aldre og segmenter, som krever ulike tiltak. I det følgende er en overordnet skisse av tiltak vi vet fungerer. 

‍

2. Hva motiverer til lesing? Eksempler på leselysttiltak som fungerer godt.

Problemet og løsningen speiler samfunnet vårt, at vi lever i en fragmentert tid. Din offentlighet er ikke nødvendigvis den samme som min offentlighet. Vi får forskjellig info i feeden vår, og dermed er det så vanskelig å oppnå store fellesskap og felles løsninger på sammensatte problem. Betydningen fellesskapet rundt litteratur og lesing gir, bør imidlertid ikke undervurderes. Vi så det da Jon Fosse vant Nobelprisen i litteratur – alle snakket om ham og om bøkene og teaterstykkene, alle følte vi at vi var del av noe. Mange fikk et første møte med Fosses litteratur, og med det også annen litteratur. Alle kan ikke vinne Nobelprisen, men det viser at det mange har regnet som smal litteratur, faktisk kan samle folk. 

Litteraturhusets rolle: Vår rolle som arena for formidling av litteratur er sammensatt og omfattende. Som arena for debatter, forfattersamtaler, meningsutveksling, skrivekurs, lesekurs, lesesirkler, felleslesing, foredrag, seminarer, høytlesning – listen er lang – tilbyr Litteraturhuset i Bergen fellesskap. Vi holder samtalen om litteraturen levende og vår blotte eksistens er med på å løfte litteratur og lesing inn i det offentlige rommet, sammen med bibliotekene. Litteraturhuset med sin miks av tilbud er et lysende eksempel på leselysttiltak som fungerer godt. 

Allmennkringkasterens rolle: NRK har alle muligheter og et særlig ansvar. Hvorfor finnes det ikke et eget litteraturprogram på NRK TV? Hvor er TV 2? De får store offentlige midler, hvorfor setter man ikke strengere krav til det de skal formidle? 

Leseklubben i NRK er et godt tiltak som treffer bredt, men det må også finnes gode tilbud for dem som allerede er interessert og som trenger enda mer litteraturstoff. At man segmenterer programinnholdet i målgrupper, er ikke nødvendigvis så lurt; ta sjansen på at publikum skumper borti noe de ikke visste at de likte. Bokbrevene til Siss Vik er i så måte et fint supplement som skaper nysgjerrighet. 

Litteraturkritikk og -omtale: Her kan det satses mer – la kritikken bli en enda større del av offentligheten. Eldre forfattere kan fortelle at da de debuterte på 70- og 80-tallet, ble bøker anmeldt i alle små og store aviser landet rundt. Tidene har forandret seg, men det sier noe om hvor viktig litteratur og kritikk har vært.

Det er flott med Klassekampen sitt bokmagasin, Morgenbladet, Dag og Tid, og ikke minst tidsskriftene. Men det er utrolig viktig at litteraturomtale og -kritikk også er til stede i de bredere mediene. Derfor er det gledelig at Aftenposten har lansert en ny satsing på bøker og litteratur. Igjen, det å komme bort fra algoritmetenkning og segmenter, det å åpne for at man kan glide inn på våger “me ikkje har visst um”, er viktig. Når folk er eksponert for ulik tematikk og stoff i media, blir det lest. At fotballstoffet blir lest på f.eks. bt.no henger sammen med at Bergens Tidende velger å prioritere det. Selv mennesker med lav interesse for fotball, må finne seg i å bli opplyst om stillingen, fordi det ikke er til å unngå. 

‍

Litteratur som beredskap: Under årets Bergen internasjonale litteraturfestival, i programposten Er Noreg rusta til krig?, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen at Forsvaret får rikelig over statsbudsjettet og er godt rustet, til krig. Det som nå er viktig, sa han, er å styrke samholdet og tilliten i samfunnet, å skape et sterkt fellesskap, noe denne festivalen her på Litteraturhuset er et eksempel på, sa han. 

Historiker Timothy Snyder ble intervjuet av Jonas Gahr Støre på Vestlandskonferansen, og pekte, som Kristoffersen, på at tilliten i samfunnet, samholdet og fellesskapet er avgjørende i et fredsperspektiv. Og hvordan oppnå det? Ved selv å ta del i samfunnet, sa Snyder. Ved å møte opp på organiserte aktiviteter, ta del i kulturopplevelser, engasjere seg sammen med andre.

Alle som arbeider i kulturfeltet, også fra politisk og byråkratisk side, er med på å legge til rette for disse fellesskapene og tilliten, denne beredskapen, og på Litteraturhuset i Bergen gjør vi det med utgangspunkt i litteraturen og det frie ord. 

‍‍

3. Forslag til tiltak i strategien

‍

Litteraturhuset i Bergen avvikler rundt 400 egenproduserte arrangementer årlig, i tillegg har vi mange ulike samarbeid. Ca. 100 er rettet mot barn og unge, og lørdagen er en godt innarbeidet familiedag, der vi året gjennom har et lavterskeltilbud med ulike litterære arrangement. 

‍

Å skaffe nok midler til å opprettholde et programtilbud av høy kvalitet er et pågående arbeid.
Å leve av billettinntekter alene er ikke mulig, og heller ikke ønskelig med tanke på tilgjengelighet og utjevningen av sosiale forskjeller. Vi er derfor avhengige av stabile og forutsigbare økonomiske samarbeidspartnere, og de offentlige bidragene fra stat, fylke og kommune har vært og er uvurderlige. Disse utgjør likevel bare en del av vårt totale budsjett.

En viktig del av strategien er dermed å se til at litteraturhus, litteraturfestivaler og andre arrangører av litterære arrangement, får den økonomiske forutsigbarheten som er nødvendig for å kunne tilby et mangfoldig, sammensatt og kvalitativt høyt nivå på programmet.

At store deler av litteraturfeltet ikke bor i Oslo eller det sentrale østlandsområdet, er viktig å huske på for Kulturdepartementet. Det koster mer å frakte en forfatter som bor i Oslo til et arrangement i Bergen enn til et i Oslo sentrum. Erlend Loe kan sykle på sin enhjulssykkel til Deichman, til Bergen må han ta et tog som kanskje går, eller fly. Det er dyrt, og det tar tid. Litteraturhusene utenfor Oslo trenger også å få denne dimensjonen sydd inn i støtten. 

Dersom alle gode tiltak og innspill til strategien blir tatt til følge, oppnår vi det Jonas Gahr Støre avsluttet sin tale med under bokdagen:

Vi kan avsløre falske nyheter.

Vi kan stole på redaktørstyrte medier.

Vi lærer å være kildekritiske.

Vi kan gå på biblioteket og låne akkurat den boken vi vil.

Vi kan kjøpe akkurat de bøker vi ønsker i bokhandlene – til en akseptabel pris.

Og, må jeg legge til:

Vi kan gå på litteraturhusene og oppleve innsiktsfulle, morsomme, tankevekkende og lærerike arrangementer. 

‍

Hjørdis Losnedahl
daglig leder, Litteraturhuset i Bergen

‍