Romankunst #6 Om Bjørnstjerne Bjørnsons «Synnøve Solbakken»

Bjørnsons Synnøve Solbakken (1857) er langt mer enn en idyllisk bondefortelling. Til tross for at den er Bjørnsons første bokutgivelse, er dette et bemerkelsesverdig fullendt verk, som sjangermessig mest treffende kan beskrives som en realistisk roman. Man kan dermed si at den (sammen med Camilla Colletts Amtmandens døttre) utgjør begynnelsen til den romantradisjonen som senere ble videreutviklet av Jonas Lie, Alexander Kielland, Bjørnson selv – og etter hvert også Amalie Skram og Arne Garborg.

Men først og fremst er dette en engasjerende og levende roman som inneholder både ungdommelig villskap og erotikk, familieliv, sosial utstøtelse og et par tilfeller av rystende vold.

I dette foredraget tar Frode Helmich Pedersen for seg noen av bokens mest sentrale scener og opptrinn og viser hvordan det kan ha seg at Synnøve Solbakken fremdeles evner å gripe nye generasjoner av lesere.

‍