​Då Russland i 2014 braut folkeretten og annekterte den ukrainske halvøya Krym, kalte Putin dette ei gjenforeining av «gammalt russisk land» med Russland. Påstanden om at Krym «alltid har vore russisk» er eit effektiv russisk narrativ. Ukrainarane kallar 2014-kuppet «den andre russiske anneksjonen av Krym». For den første skjedde i 1783. Men Kryms historie begynner lenge før dette. Siden antikken har halvøya vore busett av ei rekke ulike folkeslag. Av desse er det krymtatarane som har budd der lengst. Saman med karaimane og krymtsjakkane utgjer de Kryms urbefolkning. Krymtatarane kan sjå tilbake på over 300 års statlegheit i Krymkhanatet, men er gong på gong blitt jaga frå heimlandet sitt av russarane.

Bli med på Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen på eit djupdykk i Kryms mangfaldige historie, som også hjelper oss til betre å forstå ukrainsk og russisk historie og relasjonen mellom de to landa.

«Ukraina på Litteraturhuset» er ein serie denne hausten som gir eit særskilt innblikk i ukrainsk historie og litteratur samt situasjonen i dagens krigsramma Ukraina. Vi har invitert ukrainske forfattarar, akademikarar med særskilt kompetanse på Ukraina og frivillige organisasjonar som gir humanitær hjelp og jobbar med å støtte Ukraina i kampen mot Russlands invasjon av landet. Serien ​er støtta av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sitt Program for Ukraina-kompetanse (UA-KOMP).​

150,–/120,–/60,–

Foto: Jonas Meurer-Lunde