​«Jeg kan ikke fortelle min egen historie. Den som skulle gjøre det måtte være helt ufølsom. Og ufølsomme mennesker husker ingenting», skrev Georg Johannesen (1931–2005) i debutromanen Høst i mars. Hvis et arkiv er en form for hukommelse, hva betyr det for historien om Johannesen at arkivet hans nå er åpent for publikum?

Georg Johannesen gjorde som de fleste av oss: holdt orden på sakene sine. Blant hans etterlate eiendeler var to hundre mapper og permer, som nå er arkivert ved Universitetsbiblioteket i Bergens spesialsamlinger. Arkivet inneholder intervjuer, bokanmeldelser, tidsskriftartikler, konsulentuttalelser, drømmer i automatskrift og mye annet, ikke minst kladder og utkast til romaner, skuespill, hørespill og dikt. Georg Johannesens publiserte tekster var toppen av et isfjell i et hav av papirer. Her er mange lærerike og underholdende ark.

Tilgang til arkivet har hittil vært reservert for forskningsformål. Nå er det åpnet for allmenheten. For å feire dette faktum inviterer vi til en samtale om Georg Johannesen og arkivet, samt om hva et forfatterarkiv er og hva det kan brukes til.

Gratis