​Det blir sagt at det viktigste er at barn og unge leser, uansett hva. Er det riktig? Sosiale medier påvirker barnebøker – hvordan man tenker om og markedsfører dem, men også hvordan de blir skrevet. Barn og unge vokser opp i en medievirkelighet der oppmerksomhet er en knapp ressurs. Vi ser tendenser til at forfattere og forlag tilpasser seg: kapitlene blir kortere, språket mer muntlig, handlingen starter på side én. Samtidig ser vi sterk motstand mot denne utviklingen fra de som mener litteraturen må bevare dybde, kompleksitet og stillhet – de som ikke vil akseptere den nye verdensordenen.

Debatten på universitetene for tiden er interessant: Har studentene mistet evnen til å lese en hel bok, sammenhengende? Hva kan vi i så fall forvente av de yngste leserne? Gjør vi oss selv en bjørnetjeneste ved å tilpasse oss? Hvor går grensen mellom fordumming og tilgjengeliggjøring? I panelet: leder av NBU Alexander Løken, forlagsredaktør i Vigmostad & Bjørke Johanne Hille-Walle, kritiker og barne- og ungdomslitteraturforsker ved HVL Ahmed Akef Khateeb, forfatter Ingelin Røssland og moderator Guri Fjeldberg.

150/120/60,–

Illustrasjon: Édouard Vuillard: Enfants lisant via Wikimedia Commons