Lyrisk kvarter ep. 6: Cecilie Løveid

Cecilie Løveids lyriske forfatterskap hører til blant de mest særegne i norsk samtidslitteratur. Dette er dikt man kan vende tilbake til igjen og igjen og stadig oppdage nye betydninger og forbindelser. I denne episoden tar vi, Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, for oss dikt fra ulike perioder av hennes lange forfatterskap.

Vi begynner med det korte diktet «mor» (1968) som Dag Solstad har kalt «et mirakel av et dikt». Deretter går vi videre til det sentrale og eventyraktige diktet «Fanget villrose» (1977) som gir et innblikk i Løveids fantasifulle og frilynte syttitallsfeminisme. I resten av episoden konsentrerer vi oss om hennes lyriske gjenfødelse etter mange år i dramatikkens tjeneste, det vil si perioden fra og med 2001. I tillegg til Løveids dikt diskuterer vi et par dikt som står i berøring med henne, slik vi ser det: Ett av William Carlos Williams og ett av Tomas Tranströmer, som hun siterer fra. I tillegg blir det en del snakk om Tarjei Vesaas!

‍Mor
Hun sitter på bussen
etter å ha kjøpt levende
fisk og gressløk
nå skal hun hjem til
potetene og det smeltende
smøret
(1968)

William Carlos Williams
This is just to say
I have eaten
the plums
that were in
the icebox
and which
you were probably
saving
for breakfast
Forgive me
they were delicious
so sweet
and so cold
(1938)

Fanget villrose
I hagen en fanget villrose. Den drikker.
Katinka. Hun er i den hagen og er ikke redd
eplene skal glefse etter henne. Hun løfter opp
kjolen for å se. Menstruasjonen er igang.
Katinka skynder seg oppover. Hun tenker på

hva skulle hun gjort hvis hun hadde levd før i
tiden?
Hva skulle hun gjort? Hun plukker med seg litt
hegg i farten. Hun ser mildt på det blåmalte huset
med bilen foran. Hun må forbi. I huset bor en
stor bjørn.
Men det blir mørkere omkring henne. Når hun
kommer hjem vil hun proppe hullet til og krype
til køys.
Da kommer bjørnen ut av det blå huset sitt. Han
labber bort til henne. Han liker visst blod. Mums
mums sier han. For en rik pike jeg har til nabo.
Senere er det stillhet og glemt musikk.
(1977)

Toget om kvelden
Det røde toget lukter diesel.
Lukter lær. Intens urin og medbrakt
klemt tomat.
Lukter min onkel vognvisitøren
Lukter min mor, lukter sjalu mor. Lukter
ondulert damaskkelner.
Men det er Båten om kvelden.
Bleikeplassen.
Det er å lese i togets sure lys og rester av
dagslys over fjellsidene.
De små sjøene med en fortøyd jolle.
Klesvask på snorer som lyser i
skumringen. «Uthengd for dogga i natt
og for sola i morgon tidleg». Hus som
noen har skrevet store beskjeder på
«Det må vel være skrevet av noen som
mener det sånn.»
I gresset ligger hodeskaller. Musens
hvite hodeskalle. Hundens hvite
hodeskalle. Kattens hvite hodeskalle.
Sauens hvite hodeskalle. Mannens hvite
hodeskalle. Der kom den.
Den store hvite hodeskallen.
Den vil jeg finne!
En mann som fikk sauestiren en mann
som gal ble.

Og Rarjei skrider i Telemorken som en
prost på vei til nakenstranden. Men han
skal ikke dit. Han skal i skrivestuen.
Han skal tenke på skriften på veggen
og en lang, ren skjorte til bleking.
(2007)

Instrukser fra tilfeldigheten
Bilder fra Gaza av Kent Klich
Sengen er fylt med sementstøv
Vi drømmer om forandring
Stolen er dekket av sementstøv
Vi synger og spiller om forandring
Badekaret er fylt av sementstøv
Vann kommer vi aldri til å glemme
Kjøleskapet er fylt med sementstøv
Skjønnhet er det eneste som varer
Vi venter på instrukser fra tilfeldigheten
(2010)

Tomas Tranströmer
ALKAISKT
En skog i maj. Här spökar hela mitt liv:
det osynliga flyttlasset. Fågelsång.
I tysta gölar mygglarvernas 
ursinnigt dansande frågetecken.
 

Jag flyr till samma platser och samma ord.
Kall bris från havet, isdraken slickar mig
I nacken medan solen gassar.

Flyttlasset brinner med svala lågor.

(1989)

Har jeg misforstått noe?
Jeg er livredd for at flyttemannen vil flytte inn.
Han tok med feil ting fra huset jeg flyttet fra.
Han tok med dørkarmer
og trapper og vindusrammer og lister.
Han tok med gulvplanker og tapeter
vannrør og fliser og altanen
og fjernvarmeradiatorene.
Det kunne hende at han tror at noen her
er svaret på de forfjamsede
drømmene hans.
Livet er fylt av omveier, sier han
Jeg ser forferdet på kartet
han har kjørt gjennom fjell og under innsjøer
Veiene raser ut, broene reiser seg
og føyer seg ikke sammen igjen
De slenger seg i fjorden
Han kjører ut på viddene.
Han har korte bukser,
(flyttemenn foretrekker korte bukser)
Han forteller ikke så mye om seg selv
Men han satt engang
på nålefilten og spilte elgitar
og nå lurer han på om han skal begynne å spille igjen
Han drar teppet fra
for en fantastisk ny fremtid i lengsel
vi kan alle gjøre feil
skjære for tynne skiver av livets pølse,
sier flyttemannen.
(2012)

‍

Bilder:

Ukjent – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Helge Skodvin/Kolon forlag - https://www.kolonforlag.no/uploads/LargePortrait/LoveidCecilieNYSTORsentrert.jpg

Musikk

Milde Måne?! SoundCloud: @mildemane

‍

‍